Hunder vi tidligere har eid som dessverre ikke er blandt oss lenger.
Men som vi foralltid vil minnes og bære med oss i minnene.
Alle setter sine spor på hver og en sin måte,og vi savner dem sånn.
* Woodshine's Calais (t) *20.07.95 - 2004* HD/AA :Fri øyne: Fri
(woodshine's uncas Roinick(t)x Woodshine's Giljotine E'lyssee(t) )
Godkjent k-test
Kaisa Ei nydelig frøken på alle måter,snill som dagen lang.En drøm av en hund.
Ei dame som elsket å jobbe,enten i skogen ,trening i Lp,eller trening sammen
med redning hundene.
Ellers var hun en alle tiders familie hund som ikke hadde bekymringer av noe slag.Hun elsket rett å slett alt hva så skulle være.
En rett å slett drømme hund,alle måtte bare elske henne.
Hun var lyset i seg selv,bare det å se hennes glade vesen gjorde hver dag så til en bra dag.
Kaisa hadde to kull etter seg begge i regi kennel Fresvikbygda.
Det ene kullet hadde vi hjemme hos oss,da vi ikke hadde lyst på å sende
henne fra oss.Så vi ble enige om at kullet skulle bli der tispa bodde:)
Hun fikk desv kreft ,så vi fikk det tungt, å etter mange tanker kom den
tunge avgjørelsen om at hun skulle få slippe å lide.Det er aldri noen lett
avgjørelse å ta. Men en må slutte å være ego,og tenke på hundens ve og vell.
Det er ihvertfall sånn vi må se det,det er vårt ansvar som hundens eier.
Men trøster oss med at hun levde lykkelige
dager sammen med oss,den gleden hun viste så var det ikke vanskelig å se at hun koste seg sammen med oss og flokken sin:)
Det går ikke en dag uten at hun er i våre tanker.
Kaisa gullet vårt: jenta mi,ditt store hjerte har satt sine spor.
You are forever in my Heart.
* Fresvikbygda's Lady Digger (t) 13.05.01
(Dk Nuch Nordv-99 Sv-97 Hexen House Aratahr(t)x Woodshine's Calais(t) ).
Digger sønn etter Kaisa. Yndlings gutten min.
En flott gutt på alle måter,elsket alle han følte seg trygg på.
Han var desv litt redd av seg,men de han kjente og stolte på var helt konge for han.Han var ikke redd sånn som mange andre,med sinne og sånt .det fantes ikke sure miner og sinne fra hans side..Han var ikke utagerende på noen måte,men en kunne lett se det på han da han følte seg usikker på ting.
han var en flott hund å jobbe med,var han på jobb så var han på jobb.Ikke noe annet fikk han vekk fra det han drev på med.Som sin mor så var han helt topp trenings hund.Og han gikk godt med alle,da var han trygg på seg selv.
Han la vekk reddselen sin i trenings sammenheng,så der var han helt unik.
Han var en snill gutt,så ikke noe tull med han. Senge varmer var hans spesialitet:)
De han elsket ,de viste han det til gangs for.Kom han først opp på fanget ville han neimen ikke ned igjen...Å min lille kose gutt savner deg sånn.
Etter mange år med hans usikkerhet,og mange tester hos forskjellige hunde ekspertiser rundt omkring.Fant vi det ut at han var ikke på noen måte aggresiv,men den usikkerheten han hadde gjorde at han innerst inne ikke hadde det noe godt stakkar gutten min.
Så etter tunge tider ,og gud som vi prøvde å få til så han skulle bli mer trygg.
Men han hadde oppturer og nedturer,folk han stolte på ble plutselig han ikke så sikker på lenger,du så en bekymring der som gjorde vondt å se.
Ene dagen til den andre så en dag som var helt topp.Så kom dager da alt virket farlig,han hadde det ikke godt stakkar gutten.
Så mye tunge tider kom,og valget for at han skulle få slippe kom for dagen.
Det var ikke noen god avgjørelse ,men for han var det nok det beste.
Digger: Nå kan du hvile ut,ingen bekymringer lenger for deg.Du er trygg nå ved din mamma,hun er der og du er trygg ved hennes side.
Men kjære venn vi savner deg sånn.Du har lagt igjen mange minner hos oss,så vil foralltid være med oss gutten min:) yoy are forever in my HEART.
